Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung var oppdragsgiver for det nasjonale folkepanelet om bærekraftig forbruk.
Folkepanelets oppdrag
Folkepanelet skulle gi konkrete råd om hvordan politikerne kan legge til rette for et mer bærekraftig forbruk i Norge. Forbruket styres både av politikken og av valgene hver enkelt gjør i eget liv. Det er nødvendig med samarbeid mellom myndighetene, næringslivet, sivilsamfunnet og innbyggere. Regjeringen ønsket derfor å invitere folkepanelet til å svare på følgende oppdrag:
Hvordan kan vi sammen redusere overforbruket vårt av varer, samtidig som vi lever gode liv?
- Hva må til for at vi innen 2030 forbruker mindre tekstiler, sko, elektronikk, møbler og utstyr til hjem og fritid?
- Hvordan kan vi redusere overforbruket på en måte som er inkluderende og rettferdig?
Mandatet til folkepanelet finner du her.
Folkepanelets anbefalinger og regjeringens vurdering av anbefalingene er inkludert i stortingsmeldingen om Norges arbeid med bærekraftsmålene som ble lagt frem juni 2025.
Hvem var medlemmene i folkepanelet?
5. september mottok 40 000 tilfeldig uttrukne innbyggere over hele landet en SMS med en invitasjon til å delta i det nasjonale folkepanelet. Av de som takket ja, ble 66 personer trukket ut til å delta. Panelet bestod til slutt av 54 personer fra hele Norge og reflekterte befolkningen innen kriterier som kjønn, alder, utdanningsnivå, hvor de bor i landet og til dels holdninger til bærekraftig forbruk.
Les om utvelgelseskriteriene her.
Hvordan var folkepanelet organisert?
Et folkepanel skal være organisert som et fritt og selvstendig utvalg av innbyggere som møtes for å diskutere et konkret tema. Medlemmene skal føle full frihet til å ytre sine meninger underveis i prosessen. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ga derfor oppdraget til SoCentral og We Do Democracy i et sekretariat som skulle arbeide uavhengig av oppdragsgiveren. Sekretariatet hadde ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av prosessen.
OECD (organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) har samlet erfaringer fra et stort antall folkepaneler i en rekke land og har utviklet prinsipper for hva som kjennetegner et godt folkepanel. Arbeidet følger OECDs prinsipper.
Les om prinsippene for arbeidet med nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk her.
Selskapene SoCentral og We Do Democracy utgjorde sekretariatet og gjennomførte folkepanelet i samarbeid med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Sammen hadde de ansvaret for å planlegge og gjennomføre prosessen. SoCentral og We Do Democracy har erfaring fra flere folkepaneler i Norge og Danmark.
Ekspertgruppen bestod av fagpersoner på området bærekraftig forbruk. De skulle gi faglige råd til folkepanelets sekretariat, foreslå innledere og bidra med faglig materiale til folkepanelets medlemmer.
Sekretariatet benyttet Sentio Research til å sende ut invitasjon via SMS til 40 000 tilfeldig utvalgte innbyggere. Analyse & Tall gjennomførte uttrekket av medlemmer til folkepanelet. Panelet reflekterte befolkningen innen kriterier som kjønn, alder, utdanningsnivå, hvor de bor i landet og holdninger til bærekraftig forbruk. Du kan lese om folkepanelets representativitet her.
Hva skulle folkepanelet gjøre?
Folkepanelet møttes fem ganger – tre ganger digitalt og to ganger fysisk. Deltakerne ble kjent med hverandre, fikk faglig påfyll fra fagpersoner og diskuterte hvilke råd de skulle gi til regjeringen. Anbefalingene ble overlevert til digitaliserings- og forvaltningsministeren og klima- og miljøministeren februar 2025.