Formålet med folkepanelet var å få befolkningens innspill til fremtidens bærekraftspolitikk om forbruk. Som metode sørget prosessen for å øke kunnskapen om utfordringene knyttet til overforbruk. Panelet ga anbefalinger og råd om hvordan Norge kunne redusere forbruk av varer og tjenester som elektronikk, klær, tekstiler, og møbler, med et fokus på rettferdig omstilling.
Samtidig ønsket vi å teste ut folkepaneler som metode i Norge. Metoden er et kjent verktøy som skal bidra til å øke muligheter for deltakelse, innflytelse og kritisk drøfting blant innbyggere.
Forskning viser at nordmenn flest er enige i at vi har et for høyt forbruk. Samtidig vet vi at forbruket er ujevnt mellom ulike grupper. De som tjener mest, forbruker mest. Derfor handler forbruket vårt også om et inkluderende og rettferdig samfunn for alle.
Regjeringen har mål om mer bærekraftig og langsiktig bruk av ressursene. Norge har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene. Det innebærer blant annet å redusere klimagassutslippene, redusere avfallsmengden og bevare naturen. For å få det til, må vi redusere forbruket vårt.
Gjennom det nasjonale folkepanelet ønsket regjeringen å invitere innbyggerne inn i det nasjonale bærekraftsarbeidet.
Folkepanelet fikk mandat av regjeringen til å utarbeide uavhengige anbefalinger som omfattet bærekraftig forbruk. Folkepanelet forpliktet seg til å gi regjeringen anbefalinger og råd som svarte på dette. Folkepanelet skulle ikke fatte beslutninger.
Folkepanelet arbeidet med utgangspunkt i fellesskapets beste og ble enige om felles anbefalinger. Medlemmene av folkepanelet fikk også mulighet til å komme med minoritetsuttalelser.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren var oppdragsgiver for folkepanelet på vegne av regjeringen. Regjeringen mottok anbefalingene på et åpent arrangement for folkepanelets medlemmer og andre interesserte.
Regjeringen har forpliktet seg til å vurdere og svare ut folkepanelets anbefalinger i den kommende stortingsmeldingen om bærekraftsmålene.
Regjeringens rolle var å vurdere og svare ut anbefalingene, men var ikke forpliktet til å følge eller vedta anbefalingene.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren koordinerer det nasjonale arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen 2030. DFD leder arbeidet med å skrive en stortingsmelding om status for bærekraftsmålene i Norge. I den forbindelse har DFD gitt i oppdrag å invitere innbyggerne til et folkepanel for å gi råd og anbefalinger knyttet til bærekraftig forbruk.
Norske SoCentral og danske We Do Democracy stod for den praktiske gjennomføringen av folkepanelet.
Analyse & Tall var ansvarlig for uttrekket av panelets deltagere. Analyseinstituttet Sentio sendte ut invitasjoner til tilfeldig utvalgte innbyggere.
Les mer om organiseringen av det nasjonale folkepanelet her.
CICERO gjennomførte følgeforskning av det nasjonale folkepanelet. De har forsket på organiseringen av folkepanelet, dialogen mellom deltakerne i folkepanelet, hvordan resultatene av folkepanelet ble til og effektene av dem. Flere datakilder og metoder ble benyttet: Observasjon, spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer av deltakere, bestillere og andre aktører.
Hovedformålet med forskningsprosjektet er å undersøke hvorvidt og hvordan folkepanelet påvirker politikkutforming og legitimitet. Dette gjøres så langt det er mulig innen prosjektets periode. Prosjektet ledes av Marianne Aasen og varer ut 2025.
I begynnelsen av september ble det sendt ut invitasjoner til 40.000 innbyggere over 18 år. Av disse meldte 492 personer interesse til å delta i folkepanelet. Panelet består av 54 personer fra hele Norge og reflekterer befolkningen når det gjelder kjønn, alder, geografi, utdanningsnivå og til dels holdninger til bærekraft.
Utvalget speiler befolkningen
Panelet består av like mange kvinner og menn, med en aldersfordeling som følger nasjonale tall: 8 personer er mellom 18 og 24 år, 22 personer er mellom 25 og 44 år, 21 personer er mellom 45 og 64 år, og 15 personer er over 65 år. Utdanningsnivået i panelet gjenspeiler også Norges befolkning, med deltakere fordelt på grunnskole, videregående og høyere utdanning.
Hvor kommer de fra?
Geografisk dekker panelet hele landet, med 16 fra Vestlandet, 9 fra Agder og Sør-Østlandet, 9 fra Nord-Norge, 6 fra Trøndelag, 5 fra Innlandet, og 21 deltakere fra Oslo og Viken (oppløst fra 1. januar 2024). Folkepanelets sammensetning med hensyn til geografi baseres på denne inndelingen fra SSB.
Hva skal de gjøre?
Folkepanelet skal gi råd og anbefalinger om hva som må til for å skape mer bærekraftige forbruksvaner.
Folkepanelet har sin første samling 30.oktober (digitalt), og skal jobbe sammen frem til februar 2025. Panelets anbefalinger vil deretter bli overlevert til Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Analyse & Tall har gjennomført utvalget av folkepanelet. Du kan lese rapporten om folkepanelets representativitet her.
5. september mottok 40 000 tilfeldig uttrukne innbyggere over hele landet en SMS med en invitasjon til å delta i det nasjonale folkepanelet. Av de som takket ja, ble 66 personer trukket ut til å delta. Utvalget speiler befolkningen når det gjelder kjønn, alder, utdanningsnivå, hvor de bor i landet og til dels holdninger til bærekraftig forbruk. Les om utvelgelseskriteriene her.
Slik ble panelmedlemmene trukket ut:
- Sentio Reasearch sendte SMS med invitasjon til 40 000 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år. Bare de 40 000 inviterte kunne melde sin interesse til å delta.
- De interesserte ble veiledet inn på en nettside for å melde seg på.
- Basert på utvalgskriteriene for panelet, ble 66 innbyggere trukket ut og tilbudt plass i panelet. Analysebyrået Analyse & Tall fulgte en metode (civic lottery) som er utviklet og utprøvd i andre folkepanelprosesser.
Personopplysninger ble håndtert av panelets sekretariat med deres underleverandører Sentio, Analyse & Tall og Ekspert Reiser. De som meldte sin interesse og medlemmene som ble trukket ut, ble bedt om å gi sitt samtykke til at sekretariatet håndterte deres personopplysninger. Sekretariatet fulgte de lover og regler som gjelder for personvern i arbeidet med folkepanelet.
Du kan lese mer om hvilke opplysninger som ble innhentet, hvordan disse ble benyttet og rettighetene til folkepanelet her.
Samlingene fulgte en prosess i tre faser:
- Lære om temaet
- Drøfte og diskutere
- Utarbeide råd og anbefalinger
I den første fasen lærte deltakerne om bærekraftig forbruk fra fagpersoner på feltet. Folkepanelets medlemmer kunne stille spørsmål til fagpersonene gjennom hele prosessen.
I den andre fasen drøftet og diskuterte deltakerne informasjonen de hadde fått. Her fikk de mulighet til å vurdere ulike alternativer, utveksle meninger og lytte til hverandres synspunkter.
I den tredje fasen utformet deltakerne anbefalinger og råd basert på hva de hadde lært og diskutert.
Sekretariatet pekte ut en ekspertgruppe som besto av fagpersoner med kunnskap om bærekraftig forbruk. Ekspertgruppen skulle gi råd til sekretariatet om det faglige materialet som ble benyttet og foreslå innledere på samlingene. Fagpersonene kunne også være innledere selv.
Ekspertgruppen skulle bidra til at panelets medlemmer fikk et balansert faglig materiale og innledere som kunne presentere en bredde innenfor temaet.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kunne foreslå, men hadde ikke myndighet til å bestemme hvem som skulle sitte i ekspertgruppen.
Du kan lese mer om fagråd og ekspertgruppe her.
Ekspertene, fagrådet, sekretariatet og andre tilretteleggere var uavhengige parter i prosessen. De skulle legge til rette for at arbeidet i panelet ble gjennomført på en uavhengig og åpen måte, blant annet ved å dokumentere og offentliggjøre panelets arbeid, prosesser og anbefalinger. Sekretariatet la vekt på å holde diskusjonene frie fra eksternt press slik at alle deltakere kunne uttrykke sine meninger uten målrettet påvirkning.
Deltakerne i folkepanelet skulle bidra med sine synspunkter, erfaringer og refleksjoner for å utvikle anbefalinger om bærekraftig forbruk og rettferdig omstilling. De samarbeidet om å finne løsninger på komplekse problemstillinger som Norge sto overfor i overgangen til et mer bærekraftig samfunn.
Det krevdes ingen forkunnskaper for å delta i folkepanelet, og medlemmene fikk grundig innføring i temaene som skulle diskuteres. Medlemmene deltok i kraft av å være innbyggere.
Nei, deltakerne fikk ikke betalt. Dette var en prosess der deltakerne fikk tilgang til kunnskapsfronten på feltet bærekraftig forbruk og bidro i diskusjonene om hvilke råd og anbefalinger panelet skulle gi. Reise, kost og opphold ved de to fysiske samlingene ble dekket.
Nei. Kun de 40 000 innbyggerne som mottok en invitasjon på SMS kunne melde sin interesse.
Ja, alle kunne følge arbeidet til folkepanelet og gi innspill. Vi ønsket å legge til rette for at så mange som mulig deltok i den nasjonale samtalen om hvordan forbruket kan reduseres. Les mer om det her.
SMS er en effektiv måte å nå et stort antall tilfeldig utvalg innbygger på. Nesten alle har mobil, og den er rask og effektiv. Folkepaneler gjennomført lokalt i Norge har invitert gjennom en SMS med god respons. I folkepanelet ønsket vi å engasjere nye stemmer. Dette var en viktig grunn til at vi valgte å invitere på denne måten.
Ja, SMS-en var trygg. Den ble sendt ut fra Sentio Research på oppdrag fra sekretariatet til folkepanelet.
Det finnes ikke en sentral oversikt over private e-poster. Det er vanskelig å trekke ut et utvalg basert på de som har digital postkasse. Brev er tid- og kostnadskrevende, og man vil ikke ha samme mulighet til å kvalitetssikre at det er den som får invitasjonen som faktisk svarer. Det er også mer tungvint å svare på et brev.