Formålet med folkepanelet er å få befolkningens innspill til fremtidens bærekraftspolitikk om forbruk. Som metode vil prosessen sørge for å øke kunnskapen om utfordringene knyttet til overforbruk. Panelet skal gi anbefalinger og råd om hvordan Norge kan redusere forbruk av varer og tjenester som elektronikk, klær, tekstiler, og møbler, med et fokus på rettferdig omstilling.
Samtidig ønsker vi å teste ut folkepaneler som metode i Norge. Denne metoden er et kjent verktøy som skal bidra til å øke muligheter for deltakelse, innflytelse og kritisk drøfting blant innbyggere.
Forskning viser at nordmenn flest er enige i at vi har et for høyt forbruk. Samtidig vet vi at forbruket er ujevnt mellom ulike grupper. De som tjener mest, forbruker mest. Derfor handler forbruket vårt også om et inkluderende og rettferdig samfunn for alle.
Regjeringen har mål om mer bærekraftig og langsiktig bruk av ressursene. Norge har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene. Det innebærer blant annet å redusere klimagassutslippene, redusere avfallsmengden og bevare naturen. For å få det til, må vi redusere forbruket vårt.
Gjennom det nasjonale folkepanelet ønsker regjeringen å invitere innbyggerne inn i det nasjonale bærekraftsarbeidet.
Regjeringen har gitt folkepanelet mandat til å utarbeide uavhengige anbefalinger innenfor bærekraftig forbruk. Folkepanelet forplikter seg til å gi regjeringen anbefalinger og råd som svarer på dette. Folkepanelet skal ikke fatte beslutninger.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren er oppdragsgiver for folkepanelet på vegne av regjeringen. Regjeringen skal være til stede og motta anbefalingene ved folkepanelets avslutning på et åpent arrangement for folkepanelets medlemmer og andre interesserte.
Regjeringen forplikter seg til å vurdere og svare ut folkepanelets anbefalinger i den kommende stortingsmeldingen om bærekraftsmålene.
Folkepanelet skal arbeide med utgangspunkt i fellesskapets beste og bli enig om felles anbefalinger. Alle medlemmer av folkepanelet har mulighet til å komme med minoritetsuttalelser.
Regjeringens rolle er å vurdere og svare ut anbefalingene, men er ikke forpliktet til å følge eller vedta anbefalingene.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren koordinerer det nasjonale arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen 2030. DFD leder derfor arbeidet med å skrive en stortingsmelding om status for bærekraftsmålene i Norge. Den skal legges fram våren 2025. I den forbindelse har DFD gitt i oppdrag å invitere innbyggerne til et folkepanel for å gi råd og anbefalinger knyttet til bærekraftig forbruk.
Norske SoCentral og danske We Do Democracy står for den praktiske gjennomføringen.
Analyse & Tall er ansvarlig for uttrekket av panelets deltagere. Analyseinstituttet Sentio sender ut invitasjoner til tilfeldig utvalgte innbyggere.
Les mer om organiseringen av det nasjonale folkepanelet her.
CICERO vil gjennomføre følgeforskning knyttet til arbeidet. De skal forske på hvordan folkepanelet organiseres, hvordan dialogen er mellom deltakere i folkepanelet, hvordan resultatene av folkepanelet blir til og effektene av dem. Flere datakilder og metoder vil bli benyttet: Observasjon, spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer av deltagere, bestillere, og andre aktører.
CICERO vil gjennomføre en bred evaluering av prosessen, mens hovedformålet med forskningsprosjektet er å undersøke hvorvidt og hvordan folkepanelet påvirker politikkutforming og legitimitet, så langt det er mulig innen prosjektets periode. Prosjektet ledes av Marianne Aasen og varer ut 2025.
I begynnelsen av september ble det sendt ut invitasjoner til 40.000 innbyggere over 18 år. Av disse meldte 492 personer interesse til å delta i folkepanelet.
Utvalget speiler befolkningen
Panelet består av like mange kvinner og menn, med en aldersfordeling som følger nasjonale tall: 8 personer er mellom 18 og 24 år, 22 personer er mellom 25 og 44 år, 21 personer er mellom 45 og 64 år, og 15 personer er over 65 år. Utdanningsnivået i panelet gjenspeiler også Norges befolkning, med deltakere fordelt på grunnskole, videregående og høyere utdanning.
Hvor kommer de fra?
Geografisk dekker panelet hele landet, med 16 fra Vestlandet, 9 fra Agder og Sør-Østlandet, 9 fra Nord-Norge, 6 fra Trøndelag, 5 fra Innlandet, og 21 deltakere fra Oslo og Viken (oppløst fra 1. januar 2024). Folkepanelets sammensetning med hensyn til geografi baseres på denne inndelingen fra SSB.
Hva skal de gjøre?
Folkepanelet skal gi råd og anbefalinger om hva som må til for å skape mer bærekraftige forbruksvaner.
Folkepanelet har sin første samling 30.oktober (digitalt), og skal jobbe sammen frem til februar 2025. Panelets anbefalinger vil deretter bli overlevert til Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Analyse & Tall har gjennomført utvalget av folkepanelet. Du kan lese rapporten om folkepanelets representativitet her.
5. september mottok 40 000 tilfeldig uttrukne innbyggere over hele landet en SMS med en invitasjon til å delta i det nasjonale folkepanelet. Av de som takket ja, ble 66 personer trukket ut til å delta. Utvalget skal speile befolkningen når det gjelder kjønn, alder, utdanningsnivå, hvor de bor i landet og til dels holdninger til bærekraftig forbruk. Les om utvelgelseskriteriene her.
Slik ble panelmedlemmene trukket ut:
- Sentio Reasearch sendte SMS med invitasjon til 40 000 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år. Bare de 40 000 inviterte kunne melde sin interesse til å delta.
- De interesserte ble veiledet inn på en nettside for å melde seg på.
- Basert på utvalgskriteriene for panelet, ble 66 innbyggere trukket ut og tilbudt plass i panelet. Analysebyrået Analyse & Tall fulgte en metode (civic lottery) som er utviklet og utprøvd i andre folkepanelprosesser.
En sluttrapport om utvelgelsesprosessen vil bli publisert på nettsiden.
Personopplysninger håndteres av sekretariatet for panelet med deres underleverandører Sentio, Analyse & Tall og Ekspert Reiser. De som melder sin interesserte og medlemmene som blir trukket ut, blir bedt om å gi sitt samtykke til å håndtere personopplysningene av SoCentral. Opplysningene blir ikke delt med andre. Sekretariatet følger de lover og regler som gjelder for personvern for folkepanelets deltakere.
Du kan lese mer om hvilke opplysninger som innhentes, hvordan disse benyttes og hvilke rettigheter deltakere har i folkepanelets personvernerklæring.
Samlingene følger en prosess i tre faser:
- Lære om temaet
- Drøfte og diskutere
- Utarbeide råd og anbefalinger
I den første fasen lærer deltakerne om bærekraftig forbruk fra fagpersoner på området. Folkepanelets medlemmer kan stille spørsmål til fagpersonene gjennom hele prosessen.
I den andre fasen drøfter og diskuterer deltakerne informasjonen de har fått. Her vil de få mulighet til å vurdere ulike alternativer, utveksle meninger og høre hverandres synspunkter.
I den tredje fasen utformer deltakerne anbefalinger og råd basert på hva de har lært og diskutert.
Sekretariatet peker ut en ekspertgruppe som består av fagpersoner med kunnskap om bærekraftig forbruk. Ekspertgruppen skal gi råd til sekretariatet om det faglige materialet som benyttes og foreslå innledere på samlingene. Fagpersonene kan også være innledere selv.
Ekspertgruppen skal bidra til at panelets medlemmer får et balansert faglig materiale og innledere som kan presentere en bredde innenfor temaet.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan foreslå, men har ikke myndighet til å bestemme hvem som skal sitte i ekspertgruppen.
Du kan lese mer om fagråd og ekspertgruppe her.
Ekspertene, fagrådet, sekretariatet og andre tilretteleggere er uavhengige parter i prosessen. De skal legge til rette for at arbeidet i panelet skal gjennomføres på en uavhengig og åpen måte, blant annet ved å dokumentere og offentliggjøre panelets arbeid, prosesser og anbefalinger. Sekretariatet legger vekt på å holde diskusjonene frie fra eksternt press slik at alle deltakere kan uttrykke sine meninger uten målrettet påvirkning.
Deltakerne i folkepanelet skal bidra med sine synspunkter, erfaringer, og refleksjoner for å utvikle anbefalinger om bærekraftig forbruk og rettferdig omstilling. De vil samarbeide om å finne løsninger på komplekse problemstillinger som Norge står overfor i overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Med støtte fra eksperter og fagråd vil de få nødvendig kunnskap til å delta i disse samtalene på en informert og meningsfull måte.
Det kreves ingen forkunnskaper for å delta i folkepanelet og medlemmene vil få grundig innføring i temaene som skal diskuteres. Medlemmene deltar i kraft av å være innbyggere med den erfaringen det gir inn i problemstillingen bærekraftig forbruk. Fristen er 19. september.
Melder du din interesse, vil du være med på et tilfeldig uttrekk av personer til å delta i folkepanelet. Dersom du blir trukket ut, vil du få bekreftelse innen 27. september 2024. Dersom du ikke blir trukket ut, vil du få beskjed om det på e-post, med informasjon om hvordan du kan involvere deg på andre måter.
Frist for å melde interesse er 19. september 2024.
Alle stegene i prosessen bygger på hverandre, og vi er avhengig av å ha alle med hele veien.
- 30. oktober 2024 kl. 17-20: første digitale samling
- 16.-17. november 2024: første fysiske samling på Gardermoen
- 10. desember 2024: åpen digital samling for alle som vil
- 11.01-12. januar 2025: andre fysiske samling på Gardermoen
- 21. januar 2025 kl. 17-20: siste digitale samling
Om du ikke kan delta på alle samlingene, må du takke nei slik at noen andre som kan delta får muligheten.
Hvis du ønsker å delta, men har praktiske utfordringer, vil vi bidra med å finne løsninger. Dette kan eksempelvis være hvis du trenger tolk, har nedsatt syn eller hørsel og trenger hjelpemidler, eller må ha med ledsager. SoCentral vil avtale med deg om det praktiske dersom du blir trukket ut til å delta.
Nei, deltakerne får ikke betalt. Dette er en invitasjon til å delta i en prosess der deltakerne vil få tilgang til kunnskapsfronten på feltet bærekraftig forbruk og bidra i diskusjonene om hvilke råd og anbefalinger panelet skal gi. Reise, kost og opphold ved de to fysiske samlingene dekkes.
Nei. Kun de 40 000 innbyggerne som mottok en invitasjon på SMS kunne melde sin interesse.
Ja, alle kan følge arbeidet til folkepanelet og gi innspill. Vi ønsker å legge til rette for at så mange som mulig deltar i den nasjonale samtalen om hvordan forbruket kan reduseres. Les mer om det her.
Alle kan gi innspill til stortingsmeldingen om bærekraftsmålene som regjeringen nå arbeider med. Gi innspill her.
SMS er en effektiv måte å nå et stort antall tilfeldig utvalg innbygger på. Nesten alle har mobil, og den er rask og effektiv. Folkepaneler gjennomført lokalt i Norge har invitert gjennom en SMS med god respons. I folkepanelet ønsker vi å engasjere nye stemmer, og derfor inviterer vi folk på denne måten.
Ja, SMS-en var trygg. Den ble sendt ut fra Sentio Research på oppdrag fra sekretariatet til folkepanelet.
Det finnes ikke en sentral oversikt over private e-poster. Det er vanskelig å trekke ut et utvalg basert på de som har digital postkasse. Brev er tid- og kostnadskrevende, og man vil ikke ha samme mulighet til å kvalitetssikre at det er den som får invitasjonen som faktisk svarer. Det er også mer tungvint å svare på et brev.